FagerliMTB.com

I år har jeg vært på Birken som tilskuer. Jeg har sett mye rart, noe trist og en del gøy.

For det første er det utrolig moro å se mange av mosjonistene flyte grenser å kommer seg over. Voksene folk er virkelig glade for å komme i mål. Sykt gøy å se.

Det som er utrolig trist er at Birken er vikitg for oss terrengsykler. Birken planer ut mere og mere. At de lager landveisbirken er jo bare tull. De kunne bare latt folk sykle racer for det er fullt mulig. Ritt som paris-Roubaix er vel strengt talt mere teknisk. At dette skal være viktig for terrengsyklister da er trist.

Når man ser årets ritt så vinner en fra landvei. Ikke så overaskenes når det først blir et såpass lett teknisk ritt. For landveisrittere går gjerne for seier og i forsøket så er de villige til å tape alt. Derfor vinner også remme birken i år. Han er tøffere og tar en kjangs. Han går for seier.. Mange av terrengsyklistene er fornøyd bare de er topp 10. Da blir de liggende å se og håper bare å være med inn. Hadde Remme blitt kjørt inn så hadde Breen gått kontra..

De kan sykkel, de vet hvordan man skal vinne. Omtrent alle jeg har pratet sier det samme. Lars Ragnar kjørte for å ta de inn, han ville ha seier. Det syntes jeg er sykt kult. Det viser hva man er som syklist. Man vil ha seier. I et ritt som Birken har blitt nå så blir det som et landeveis ritt. Å henge med er ikke like hardt som det har vært og man må tørre for å vinne…

Jeg tipper dette er langt fra siste året racer syklister vinner. Årene fremover kommer de store klubbene og lagene fra landevei til å kjøre. Og vi terrengsyklister kommer til å få bank, big time! For for mange er fornøyd med topp 10. Man skjønner seg ikke på lag. Alle vil komme inn til en ok plass selv.

Så grattis til Stian Remme som turte og vant. Og til Lars Ragnar som igjen viser seg som norges beste maraton syklist. Han tørr å prøve og kjøre inn for så kunne kjempe om seier og ikke bare om 2.plass..